Mer informasjon
Jeg elsker naturen og hva den gjør for meg
Jeg elsker naturen.
Å være ute gir meg en fredelig følelse hvor jeg endelig kan gi slipp på sosiale medier, telefoner og konstante distraksjoner.
De fleste av oss lever i en verden hvor alt deles.
Hvert øyeblikk, hver prestasjon, hver tanke.
Og det er greit.
For meg er skogen der alt dette forsvinner.
Ingen liker.
Ingen støy.
Ingen press.
Bare plass til å puste.
Naturen føles som medisin for meg.
Trærne.
Stillheten.
Et bål på dagtid eller sent på kvelden.
Når dagen min føles tung, er dette hvor jeg nullstiller.
Noen ganger trenger du ikke mer motivasjon.
Du trenger bare mindre støy.
For meg fungerer skogen og naturen underverk. De lar meg være meg selv, og det føles fantastisk. Å sitte ved et bål, ta med noe mat, være til stede, det er det jeg elsker. Det er terapeutisk. Det slapper av meg og hjelper meg å gjennopprette forbindelsen med hvem jeg er.
Selvfølgelig legger jeg noen ganger ut på Instagram eller LinkedIn når noe føles riktig å dele. Men det er også øyeblikk hvor jeg bare nyter å være alene og gjøre ting kun for meg selv.
Å være alene er en styrke for meg. Det hjelper meg å lade opp. Jeg vet at noen mennesker føler seg deprimerte hvis de er alene for lenge, men for meg har ensomhet motsatt effekt. Det lader meg opp og gjør meg mer sosial når jeg er tilbake.
Jeg elsker også å være i skogen med venner eller familie. Det er noe spesielt med å dele dette rommet med mennesker du bryr deg om. Stemningen er annerledes. Roligere. Mer til stede.
Å slappe av med venner eller familie i skogen blir en måte å knytte bånd på dypere. Det er ingen distraksjoner fra sosiale medier, ingen konstant behov for å sjekke noe eller lete opp noe. Alt blir mer tilgjengelig; utsikten, lydene, bålet som spraker i bakgrunnen.
Selvfølgelig legger jeg noen ganger ut på Instagram eller LinkedIn når noe føles riktig å dele. Men det er også øyeblikk hvor jeg bare nyter å være alene og gjøre ting kun for meg selv.
Å være alene er en styrke for meg. Det hjelper meg å lade opp. Jeg vet at noen mennesker føler seg deprimerte hvis de er alene for lenge, men for meg har ensomhet motsatt effekt. Det lader meg opp og gjør meg mer sosial når jeg er tilbake.
Enten jeg er alene eller med folk, er skogen og naturen der jeg nullstiller.
Jeg elsker naturen.
Å være ute gir meg en fredelig følelse der jeg endelig kan gi slipp på sosiale medier, samtaler og konstante distraksjoner.
De fleste av oss lever i en verden der alt deles.
Hvert øyeblikk, hver prestasjon, hver tanke.
Og det er greit.
For meg er skogen der alt dette forsvinner.
Ingen liker.
Ingen støy.
Ingen press.
Bare plass til å puste.
Naturen føles som medisin for meg.
Trærne.
Stille.
En leirbål om dagen eller sent på kvelden.
Når dagen min føles tung, er dette stedet jeg nullstiller.
Noen ganger trenger du ikke mer motivasjon.
Du trenger bare mindre støy.
For meg virker skogen og naturen underverker. De lar meg være meg selv, og det føles fantastisk. Å sitte foran et leirbål, ta med noe mat, være til stede, det er det jeg elsker. Det er terapeutisk. Det får meg til å slappe av og hjelper meg med å gjenknytte til hvem jeg er.
Jeg elsker også å være i skogen med venner eller familie. Det er noe spesielt med å dele det rommet med folk du bryr deg om. Stemningen er annerledes. Roligere. Mer til stede.
Å slappe av med venner eller familie i skogen blir en måte å binde seg dypere til hverandre på. Det er ingen distraksjon fra sosiale medier, ingen konstant behov for å sjekke noe eller lete etter noe. Alt blir mer tilgjengelig - utsikten, lydene, lyden av bålet som knitrer i bakgrunnen.
Selvfølgelig legger jeg noen ganger ut innlegg på Instagram eller LinkedIn når noe føles riktig å dele. Men det er også øyeblikk hvor jeg ganske enkelt nyter å være alene og gjøre ting kun for meg selv.
Å være alene er en styrke for meg. Det hjelper meg å lade opp. Jeg vet at noen føler seg deprimerte hvis de er alene for lenge, men for meg har ensomhet motsatt effekt. Det gir meg ny energi og gjør meg mer sosial når jeg kommer tilbake.
Uansett om jeg er alene eller med folk, er skogen og naturen der jeg nullstiller.
Jeg elsker naturen.
Å være ute gir meg en fredelig følelse hvor jeg endelig kan gi slipp på sosiale medier, telefonsamtaler og konstante distraksjoner.
De fleste av oss lever i en verden hvor alt deles.
Hvert øyeblikk, hver prestasjon, hver tanke.
Og det er greit.
For meg er skogen der alt dette forsvinner.
Ingen liker.
Ingen støy.
Ingen press.
Bare plass til å puste.
Naturen føles som medisin for meg.
Trærne.
Stillheten.
Et leirbål om dagen eller sent på kvelden.
Når dagen min føles tung, er dette hvor jeg nullstiller.
Noen ganger trenger du ikke mer motivasjon.
Du trenger bare mindre støy.
For meg fungerer skogen og naturen underverker. De lar meg være meg selv, og det føles fantastisk. Å sitte ved et leirbål, ta med noe mat, være til stede, det er det jeg elsker. Det er terapeutisk. Det slapper av meg og hjelper meg å gjennopprette kontakten med hvem jeg er.
Jeg elsker også å være i skogen med venner eller familie. Det er noe spesielt med å dele det rommet med folk du bryr deg om. Stemningen er annerledes. Roligere. Mer til stede.
Å slappe av med venner eller familie i skogen blir en måte å knytte dypere bånd. Det er ingen distraksjon fra sosiale medier, ingen konstant behov for å sjekke noe eller se noe opp. Alt blir mer tilgjengelig utsikten, lydene, lyden av bålet som spraker i bakgrunnen.
Selvfølgelig legger jeg noen ganger ut på Instagram eller LinkedIn når noe føles riktig å dele. Men det er også øyeblikk hvor jeg rett og slett nyter å være alene og gjøre ting bare for meg.
Å være alene er en styrke for meg. Det hjelper meg å lade opp. Jeg vet noen mennesker blir deprimerte hvis de er alene for lenge, men for meg gjør ensomhet det motsatte. Det lader meg opp og gjør meg mer sosial når jeg kommer tilbake.
Enten jeg er alene eller med folk, er skogen og naturen hvor jeg nullstiller.
