Skolen var ikke for meg før den var.

Tradisjonell skole har aldri vært min greie. Ikke fordi jeg ikke prøvde - jeg gjorde det. Men med ADHD, fungerte det bare ikke. Hjernen min var ikke bygget for å sitte stille, lytte rolig, og fokusere på emner som ikke vekket noen interesse. Det var ikke meg som avviste skolen, det var bare hvordan hjernen min fungerte. Alt føltes som støy. Kjedelig, overveldende, og frakoblet fra hvordan jeg faktisk lærer.

Da jeg fylte 21, bestemte jeg meg for å gi utdanning én siste sjanse, men denne gangen måtte det være på mine premisser. Det var da jeg fant noe som heter Nordisk Folkehøyskole. Det er en unik norsk opplevelse: ingen tester, ingen karakterer, ingenting press. Bare et år fokusert på utforskning, kreativitet, og personlig vekst. Du betaler for det, selvsagt (omtrent 80 000 til 100 000 kroner), men for meg? Det var absolutt verdt hver krone.

Jeg meldte meg inn på Haugetun Folkehøyskole, og det stedet endret alt.

Først deltok jeg i en klasse kalt Pulse, fokusert på helse og fitness. Jeg likte det - jeg var i bevegelse, lærte, gjorde. Men jeg visste innerst inne at jeg trengte mer kreativ plass. Jeg trengte noe som matchet energien min, nysgjerrigheten min, og hvordan jeg lærer best.

Så jeg byttet til Innovasjon og Markedsføring, og det var da alt falt på plass.

Plutselig var læring ikke en plikt - det var spennende. Friheten til å utforske ideer, jobbe med prosjekter, og tenke kreativt ga meg en følelse av hensikt jeg aldri hadde følt i skolen før. Det handlet ikke bare om hva jeg lærte, men hvordan jeg lærte.

Og det var ikke bare klassene. Vi besøkte ekte selskaper, steder som Google, Hubify, og NRK, og fikk en smakebit på hvordan innovasjon og kreativitet blomstrer i den virkelige verden. Disse turene var mer enn bare feltbesøk - de var øyeåpnere, og ærlig talt, jeg elsket hvert minutt av dem. Å se bak kulissene hos disse selskapene ga meg perspektiv, motivasjon, og en dypere forståelse av hva som er mulig når lidenskap møter struktur.

Det skoleåret formet meg. Ikke bare som student, men som person.

Det ga meg selvtillit i hvem jeg virkelig er.

Det hjalp meg med å bli mer sosial, mer jordnær, og mer kreativ enn jeg noen gang hadde forventet.

Det minnet meg på at vekst ikke trenger karakterer, bare det rette miljøet.

Jeg gikk ikke bort med et diplom. Men jeg gikk bort med noe langt mer verdifullt:

Klarhet. Retning. Og en fornyet tro på min evne til å bygge noe virkelig.

Angrer jeg på at jeg gikk? Absolutt ikke.

Det var en av de beste beslutningene jeg har tatt, og det spilte en stor rolle i å forme hvem jeg er i dag.

I løpet av den tiden hadde vi også gjestespeaker og møter med ekte virksomheter. Dette var ikke bare tilfeldige samtaler - de var fylt med verdifulle innsikter, praktisk kunnskap, og råd som faktisk festet seg hos meg. Det var den typen læring som ga mening, fordi det var praktisk, relevant, og spennende.

Jeg har til og med noen bilder fra den opplevelsen som jeg ønsker å dele med deg - øyeblikk jeg er stolt av, og som viser en annen side av læring og vekst. Fordi det handlet ikke bare om skole - det handlet om forbindelse, kreativitet, og å finne min egen vei.