(Å snu livet mitt rundt)

Det var en tid da jeg følte meg helt fortapt.

Ingen struktur.
Ingen retning.
Bare driver av gårde.

Ikke på noen dramatisk måte, det var stille, kjedelig og lavt.
Jeg falt ikke fra hverandre. Jeg var bare frakoblet fra alt.
Inkludert meg selv.

Til slutt tok jeg en beslutning.
En enkel, men stor en:

Jeg skal bygge et liv som faktisk føles som mitt.

Jeg ventet ikke på motivasjon eller den perfekte planen.

Jeg startet smått.

Jeg ryddet meg opp.

Jeg endret måten jeg kledde meg på.

Jeg bygde nye rutiner.

Jeg begynte å trene.

Jeg leste mer.

Jeg begynte å skape.

Siden jeg var ganske ung, har jeg alltid beundret folk som kler seg godt.
Det er noe med stil, ikke mote bare for å vise seg frem, men som en måte å vise selvrespekt.

Å kle seg godt får meg til å føle meg i harmoni. Det viser at jeg bryr meg om meg selv, og det viser respekt for menneskene rundt meg, mine foreldre, vennene mine, til og med fremmede.

Jeg tror klær betyr noe. Det er hvordan du bærer deg selv. Det er en refleksjon av hvem du er, eller kanskje hvem du blir.
Og ærlig talt, det ga meg en liten, men kraftig følelse av kontroll når alt annet føltes rotete.

Viktigst av alt, jeg begynte å lytte til meg selv, ikke verden.
Jo mer jeg fulgte det som føltes sant, jo klarere ble ting.

Jeg kom inn i design.
Jeg begynte å leke med nettsider.
Ikke fordi noen ba meg om det.
Men fordi det å bygge noe fikk meg til å føle meg levende.

Den følelsen betydde noe.

Denne nettsiden er en del av den reisen.
Det er ikke bare for å vise det frem, det er ekte. Det er en del av prosessen.
Jeg lærer fortsatt. Fortsatt jobbsøkende. Fortsatt finner jeg ut av ting.
Men for en gangs skyld føler jeg at jeg beveger meg i riktig retning.

Jeg begynte også å bry meg om selvtillit.
Hvordan jeg presenterer meg selv.
Hvordan jeg viser meg, ikke for bekreftelse, men for meg.

Noen mennesker kan tro jeg bare dreper tid.

Jeg gjør ikke det.

Jeg bygger noe.
Sakte.
Fritt.
Kreativt.

Slik håndterer jeg min ADHD.
Slik forblir jeg forankret.
Slik vokser jeg.

Fordi når du legger energien din i noe du faktisk bryr deg om,
bruner du ikke ut.
Du løfter deg.

Dette er ikke en comeback-historie.

Det er en bygg opp historie.